Description:
Bengt-Ove Andreassens Religionsdidaktikk: En innføring (2. utg., 2016) brukes av svært mange lærerutdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr årsenhet i RLE/KRLE. En av styrkene ved innføringsboken er at den gjør fremtidige lærere bevisst på at kristendommen ofte fungerer hegemonisk for hvordan andre religioner blir fremstilt. Et mer problematisk aspekt er at den ikke viser hvordan et analytisk utenfraperspektiv skal etableres i religionsundervisningen. Det ville også vært en fordel om boken var tydeligere med hensyn til hvordan lærere kan belyse kontroversielle temaer i skolens religionsfag. Essayet viser at Andreassen opererer med en forståelse av læring som ironisk nok sammenfaller med den teologiske religionspedagogikken han kritiserer. I artikkelen argumenteres det for en forståelse av religiondidaktikk/religionspedagogikk som en bredt anlagt pluralistisk forskningsdisiplin som undersøker hvordan religion gjøres og læres på tvers av både skolen og religionssamfunnene.
Religionsdidaktikk: En innføring (2nd ed., 2016) by Bengt-Ove Andreassen is a book on religious education didactics widely used in teacher education programs in Norway. A major strength of the book is the way it makes future teachers aware of Christianity’s hegemonic role in understanding other religions. A more problematic aspect of the book is its inability to show how an analytical outside perspective may be constructed in practice. The book also falls short in offering concrete guidance in how it is possible to address controversial issues in the classroom. Finally, this essay finds that Andreassen expresses an understanding of learning which ironically correlates with the theological religious education he criticizes. The essay argues that religious education should be understood as a broad pluralistic research discipline investigating how religion is enacted and learnt across the borders of both schools and religious communities.