Å bruke prestegårder til «at fundere Banksedler». Idealisme og interessekamp om det benefiserte gods på riksforsamlingen i 1814
= Using Parsonages to Print Money. Idealism and Conflict of Interest Regarding the Parsonage Estates During the Norwegian Constituent Assembly in 1814.
You can manage bookmarks using lists, please log in to your user account for this.
Media type:
E-Article
Title:
Å bruke prestegårder til «at fundere Banksedler». Idealisme og interessekamp om det benefiserte gods på riksforsamlingen i 1814
Parallel title:
Using Parsonages to Print Money. Idealism and Conflict of Interest Regarding the Parsonage Estates During the Norwegian Constituent Assembly in 1814.
Description:
Denne teksten bidrar med en nytolkning om bakgrunnen for at grunnlovsparagrafen om prestegårdsgodset ble vedtatt i 1814. Riksforsamlingens debatt om regulering av prestegårdsgodset i 1814 har sammenheng med opprettelsen av det nye universitetet og samtidige stiftelsesrettslige diskusjoner. Kildeutsagn kan tolkes i retning av en konsistent og prinsipiell argumentasjon i tråd med reglene for vern av integriteten til stiftelser. I Grunnloven ble prestegårdsgodset anvist til å finansiere bestemte, konkrete formål, og denne grunnlovfestingen hadde til hensikt å verne eiendommene - og formålene de skulle tjene - mot vidtgående inngrep fra statens side.
This text provides a new interpretation on why the parsonage estate section of the Norwegian Constitution was created. The 1814 debate on the regulation of the parsonage estate is related to the establishment of the new university in Christiania and contemporary discussions on foundation law. The sources show a consistent and principled argument similar to the rules for the protection of the integrity of foundations and similar legal entities. Through constitutional law, the parsonage estates and the specific, concrete purposes they should serve were intended to be protected from far-reaching interventions by the state.